Det som har hendt her i Oslo, og på Utøya er helt uvirkelig. At så mange flotte mennesker, som levde et helt vanlig liv er borte. Mennesker som hadde sommerferie, mennesker som hadde familie, mennesker som hadde en fremtid, er nå borte. SÅ fort kan det gå. Ubegripelig.

Jeg ble oppringt av Sarah i går ettermiddag, hvor hun hørtes veldig redd ut og lurte på om hun kunne komme opp til meg en tur etter det som hadde skjedd i byen. Jeg visste ingenting akkurat da og sa selvfølgelig ja etter at hun hadde forklart seg fort. Hun bor i byen, nesten rett ved der det skjedde. 

I dag har jeg vært i byen, gått rundt og tittet på det som har skjedd. Det er knuste ruter utrolig mange forskjellige steder i byen. Det har vært en stille dag i sentrum, men allikevel fult av mennesker. Byen er full av militære og politi. Det hele er bare veldig rart, men jeg skal innrømme at jeg ikke er overrasket. Selvom dette ikke var av de "vanlige" terrorsakene som Al-Quaida står bak, så var det en grusom hendelse.  Én mann (så vidt vi vet på dette tidspunktet) som har gjort så stor skade på mennesker og familier. Jeg kan ikke engang begripe hvordan de etterlatte av de omkomne, sårede og de som var med i dette, har det akkurat nå.

Jeg har lest side opp og side ned om absolutt alt av saken, og fulgt med på nyhetssendingen som går konstant. Jeg er ganske spent på hva som skjer videre nå. 

Ble dere overrasket?























♥




Verden er et sykt, sykt sted. Enda en gang skjer det et terrorangrep. På t-banen. Denne gang i Russland, Moskva. Dette minner meg om det som skjedde i London for noen år siden. Dette kommer NEPPE til å bli siste gang det skjer noe slikt på t-baner igjen... Før vi vet det så er det nok en stor sjanse for at det kommer til å skje i Norge og Oslo også, kanskje om noen år? Grøss.......

Hva slags tanker er det slike mennesker har? Vi har fått ett liv også velger noen å TA livet deres. Bare helt uten mål og mening. Verden er søren meg altfor urettferdig!




//bildene er lånt fra vg.no